Tips & Ideer

Dette kapitlet er ment å være til hjelp ved utvelgelse av stoff til CDen. Det er en fordel å ha oversikt over de ulike valgmuligheter som finnes før man velger. Derfor har vi tatt med en kort oversikt over enkelte av de muligheter som kan være aktuelle.

Oversikten er på ingen måte uttømmende, men vil forhåpentligvis bidra til å sette fantasien i sving. Det er viktig at du velger ut stoff du er fortrolig med, og som du tror barna vil mestre i løpet av den tiden du har til rådighet. Mange velger dette prosjektet som ett av flere i barnehagen/skolen, og tiden man har tilgjengelig er derfor ikke så stor.

I slike tilfeller kan sanger, vitser, rim/regler være nok.Andre har kanskje utvidet kunnskap og bedre tid, samtidig som de ønsker å bruke prosjektet aktivt i undervisningen. Klassecd/Barnehagecd-prosjektet kan også tilfredstille slike ønsker. Barnehagecden/Klassecden er et prosjekt for alle, og det gode er at du selv kan velge det omfanget som passer din situasjon, og din gruppe best.

Et minnerikt prosjekt kan vi love uansett.

Bruk av instrumenter under opptak

gitar

Mange lærere/førskolelærere spiller et instrument, og ønsker å gjøre dette når barna synger. Ofte har også barna lyst til å spille solo på cd’en. Dette byr ikke på noen problemer, så sant vi ikke skal ta opp et helt orkester (dette krever mer tid enn det vi har tilgjengelig).

Bruk av to instrumenter sammen med sangen er helt ok (f.eks. piano og gitar). Fult slagverk ønsker vi derimot ikke (for store lydtekniske utfordringer på for kort tid). Blokkfløyte sammen med piano og gitar går også greit.

Solosang

Det er vanlig at enkelte av barna skal synge solo, enten på en av sangene med musikk, eller sammen med et instrument (lærer/førskolelærer spiller piano f.eks.). Her er det ekstra viktig å være godt forberedt! Øv med solistene til stoffet sitter, og fremføringen går flytende og uten nøling.

Klassesang/Barnehagesang

Noen velger å benytte anledningen til å dikte sin egen klasse- eller barnehagesang. Ofte brukes da en melodi hvor klassecd’en har musikk (f.eks.De tre små fisk: “Har du hørt historien om klasse 5a, som.....”). Resultatet blir ofte svært bra, og det er kjempegøy for barna å høre sin egendiktede tekst akkompagnert av fullt orkester.

PRESENTASJONER OG INTRODUKSJONER

Introduksjon i begynnelsen av CD-en

Mange grupper velger å starte CDen med en introduksjon. Denne kan være veldig enkel som f.eks. 17.mai-ropet “ Klokkertunet, Klokkertunet hei, hei, hei, ingen barnehage er som deg”, eller mer avansert i form av unison velkomst eller lignende.Andre velger at et av barna (eller en av de voksne) begynner med å fortelle kort hvem som er artister, når CDen er spilt inn og hva vi får høre.

Eks. “Dette er Klokkertunet barnehages CD, som ble spilt inn våren 1999. På denne cd’en får du høre oss synge, fortelle vitser, lage hørespill og mye annet gøy. Sett deg tilbake i godstolen og gjør deg klar, for nå begynner vi”.

Klassekassetten kan under redigering legge på f.eks. trompetfanfare og applaus, noe som skaper liv rundt introen og gir en artig start på CDen.

Introduksjon til innslagene

Enkelte grupper velger også å ha introduksjon til hvert eller utvalgte innslag.

Eks. “Nå får vi høre Eva, Geir og Espen som skal fortelle en kort historie.” "Neste sang heter Super Trouper som er en god gammel Abba låt. Her synger klassen sammen med orkesteret, og solist er Eva Jakobsen.” “ Vårt neste innslag er regla Elle Mann Telle Mann som vi ofte bruker i samlingsstunden.”

Introduksjoner kan gi CDen en fin “finish” og et personlig preg. Fordelen er at de som hører CDen får en oversikt over hvem som fremfører hva, og litt informasjon om stoffet. Andre velger å komponere sin egen bakgrunnsmusikk (med rytmeinstrumenter) til innslagene. Dette kan bidra til å heve kvaliteten ytterligere.

Presentasjon av barna

Jo mer personlig preg CD-en har, desto artigere blir minnet. Av den grunn
ønsker mange å presentere barna på CDen. Dette kan gjøres på flere måter:

  • Barna sier navnet sitt selv, evnt. etterfulgt av noe de liker, noe hyggelig eller lignende:
    • “Jeg heter Henrik og synes det er gøy med fotball.”
    • “Jeg heter Anne Lise og har akkurat fått en lillebror.”
    • “Jeg heter Lisbet og liker å sykle.”
  • Navnene til barna leses opp av en person:

    “De som var med på denne CDen var: Hege, Linda, Marianne, Espen......” (Ofte legger vi en slik variant helt på slutten av CDen.)
  • Barna sier navnene sine i grupper (f.eks. tre og tre, eller fire og fire). Navnebolkene blir så mikset inn mellom hvert innslag.

Totalpresentasjoner av barna egner seg best der det er forholdsvis små grupper. I en skoleklasse eller en avdeling går dette greit. Det er verre dersom en hel barnehage på 50 barn skal si navnene sine. Noen velger derfor å forbeholde presentasjonene for dem som har solist-innslag.

Presentasjon av barnehagen/skolen

Enkelte barnehager/skoler ønsker en kortere presentasjon av sin institusjon. Dette legges ofte sammen med introduksjonen til cd’en (første innslag). Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at innslaget kan komme mellom andre innslag.

Eks. “Espedal Skole ble bygget i 1936 .Skolen har plass til 250 elever, og har i dag 211 elever fordelt på 10 klasser.”

Presentasjon av læreren/de voksne

En variant er også å presentere de voksne i barnehagen eller i klassen. I skolen gjøres dette gjerne ved at elevene intervjuer læreren sin, eller at læreren presenterer seg selv.

Dersom læreren presenterer seg selv, legges dette ofte sammen med barnas presentasjoner. Dersom læreren (rektor) blir intervjuet av elevene, kan vi også legge på lydeffekter (latter, applaus m.m.). På denne måten får intervjuet et uformelt og morsomt anslag, spesielt dersom det er kombinert med artige svar fra lærerens side.

Dersom gruppen velger intervjuformen, lønner det seg å se nærmere på punktet som omhandler intervjuer. I barnehagen er det ikke fullt så enkelt å få ett (eller flere) av barna til å intervjue de voksne. Derfor er det mest vanlig her at de voksne presenterer seg selv sammen med barna.

Eventyr/Hørespill

Klassekassetten har gjort ferdig et eventyr til lydlegging. “Sambo på løvejakt” er et eventyr mange lærere og førskolelærere kjenner fra før, og det egner seg godt til lydlegging. Vi har et ferdig forslag til lydlegging, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for at gruppen kan velge å lage andre lyder. Vi har foreslått lyder som ikke krever noen form for utstyr, men dere kan selvfølgelig velge å lage lydene på annen måte, ved hjelp av rytmeinstrumenter eller lignende.

Vi gjør oppmerksom på at prosjektet ikke krever at dere skal ha eventyret med, men det er laget for at gruppen skal ha mulighet til å lage et hørespill uten de store anstrengelsene. Dersom dere velger lydleggingen, er øvelsene en fin anledning til å fortelle litt om lydbruk i media, og fremheve at lydene ofte blir lagt på etter selve innspillingen. På den måten får barna et lite innblikk i noe av det som foregår bak kulissene i radio, TV, på CD-plater og video.

ANDRE INNSLAG

Rim og regler

Rim og regler passer godt som innslag mellom sangene. Det er spesielt moro å ha med dersom det ofte brukes i gruppen og barna er fortrolig med det. Dette bidrar dessuten til å gjøre stoffet på CDen nært og personlig.

Vitser/Gåter

Vitser og gåter egner seg også godt på CDen, ikke minst fordi vi har muligheten til å legge på fine effekter her.Vi kan f.eks. legge på en intro som sier: “Her er nyhetene med de beste vitsene!” (med intromusikk) og/eller vi kan legge på effekter etter vitsens/gåtens poeng, slik som: Do-latter, Hakkespett-latter m.m. Dersom klassen/barnehagen også skal fremføre gåter, er det en god idé å la gruppen svare unisont på spørsmålet i gåten:

“Vet du hvorfor..? ”(fortelleren)
“Nei... ”(unisont fra resten av gruppen).
“Jo fordi... ”(fortelleren fortsetter)

Vitser og gåter blir som regel gruppert tre og tre, eller fire og fire på kassetten.

Dikt

Dikt er også et vanlig innslag på CDene. Dette kan være dikt elevene/barna kjenner godt, eller har laget selv.Også diktene kan lydlegges dersom det er ønskelig.

Eks. Vårdikt med barnelatter, fuglesang, sprutelyder fra barn som bader m.m.

Intervjuer

Intervju kan være en fin måte å få et mer personlig preg på det hele, og kan med fordel kombineres med norskundervisningen i skolen. Elevene kan få i oppgave å lage intervjuer, og få trening i å unngå ja/nei spørsmål, men heller benytte seg av åpne spørsmålsformuleringer.

Spørsmålene kan variere innenfor mange emner. Man kan f.eks. spørre hva barna liker best, hva de gjør i fritiden, hvordan de liker seg på skolen osv. Intervjueren kan være enten elevene selv, eller en voksen.

En hyggeprat mellom læreren og noen av elevene kan være artig, og det samme kan en samtale mellom elevene selv, avhengig av alderstrinn og modenhet. I barnehagen kan slike intervjuer bli veldig artige, fordi små barn ofte har forestillinger om de fleste ting, og svært selvstendige svar på de fleste problemene i verden!

Valid XHTML 1.0 Transitional   Valid CSS!